Leder
  Kommentar
  Kronikk
  På kanten



  Mjøsutvalget
  Mere penger
  Krever stemmerett
  Bedre service



  Petit
  Jean Baudrillard
  Folkemusikk



  Kirgistan
  Grand prix


  Anmeldelser



  Plakaten
  Min studietid
  AdNotam

Forsiden



Arkivet

Tips oss

Lenker


  Nummer 15  •   10. mai 2000  •  54. årgang

Mjøsutvalget vil ha studenter i fokus

Det kom ingen store overraskelser da Mjøsutvalget mandag la frem sin innstilling om fremtiden for høyere utdanning i Norge.


Taper millioner på trege studenter
Universitetet vil bli strengere straffet for trege studenter. Bevilgningen til Universitetet skal bli mer avhengig av hvor mange vekttall studentene faktisk tar. Ifølge Universitetets egne beregninger taper Universitetet i år 5,25 millioner kroner på at studentene kun tar ti vekttall i snitt per år og ikke 20 vektttall som normert. Universitetsbudsjettet er i år til sammenlikning på 2,6 milliarder kroner. Den totale bevilgningen er nå svært avhengig av antall studenter. Når en student registrerer seg ved Universitetet, fører det til penger i universitetskassen. Men hvis studenten ikke tar ett eneste vekttall, trekkes noe av bevilgningen tilbake. Fratrekket er imidlertid langt mindre enn bevilgningen. Dette vil Mjøsutvalget ha slutt på. Utvalget mener at fratrekket bør bli større enn bevilgningen. Hvor mye dette vil bli i kroner og øre er umulig å si, men det vil bli adskillig større enn i dag, og vil dermed ramme Universitetet hardt.

Av Karsten Eig

– Den som skal henge med i utdanningsnorge i fremtiden, må stå tidlig opp om morgenen, sier utvalgsleder Ole Danbolt Mjøs.
– Studentene skal være i sentrum. Da må institusjonene få mer frihet og staten må styre i stort, ikke i smått, sier Mjøs. Utvalget har flere radikale forslag til endring av høyere utdanning i Norge, men blir vage når det gjelder å konkretisere hvordan planene skal settes ut i livet. Tilpasning til markedet går som en rød tråd gjennom forslagene.

  • Utvalget foreslår innføring av bachelorgrad på 3–3 1/2 år og en master på fem år. Cand.mag. og hovedfag forsvinner. Det innføres bokstavkarakterer (ECTS-systemet). Disse endringene skal tilpasse norsk utdannelse til utenlandet, og gjøre det lettere å konkurrere med utenlandske universiteter.
  • Mjøsutvalget vil knytte en større andel av pengene til utdanningsinstitusjonene til vekttallsproduksjonen. Universiteter og høgskoler må dermed kjempe om studentenes gunst, og gi dem støtte og oppfølging så de kommer gjennom studiet.

Vekkelse for forskningen
– Vi skal bygge kunnskapsnasjonen Norge for de fremtidige slekter og de som skal leve videre i landet. Vi trenger fleksible institusjoner som ser lyset, derfor har nye undervisningsformer vært sentrale spørsmål i utvalgets arbeid, sier Mjøs. Han ønsker en vekkelse for forskningen over det ganske land, og påpeker at Finland fikk en sterk satsing på forskning først etter at forskere reiste landet rundt og fortalte hvorfor det de drev med var viktig.

  • Utvalget foreslår at bevilgningene til grunnforskning økes til minimum gjennomsnittlig OECD-standard i løpet av fem år.
  • Det foreslås å opprette et eget senter som skal evaluere og godkjenne utdanninger ved universiteter og høgskoler. Senteret skal imidlertid ikke få særlig reell makt, da den endelige godkjennelsen fortsatt skal skje hos Utdannings-departementet.
  • Det åpnes for at høgskoler kan omdannes til universiteter hvis de oppfyller faglige krav. Ifølge Mjøs vil dette mest sannsynlig bli universiteter som er spesialiserte i bestemte fagretninger og gir topp utdannelse i disse.

Ingen løfter fra Giske
Utdannings- og forskningsminister Trond Giske takket utvalget for jobben, og mente innstillingen inneholdt mange interessante forslag. – Nå skal vi sende den på en meget omfattende høringsrunde, for å få de den angår med i diskusjonen. Det eneste som er sikkert er at ikke alt som står her vil bli gjennomført, sa Giske. På direkte spørsmål fra Universitas kunne Giske ikke love mer penger til universiteter og høgskoler. Han mente imidlertid at det vil frigjøres betydelige ressurser dersom studiene blir kortet ned.

GODE VENNER: Ole Danbolt Mjøs overleverte fremtiden for utdanningsnorge til statsråd Trond Giske. Men Giske vil ikke love mer penger til de høyere lærestedene.
FOTO: KHAI NGUYEN

Prorektor Blakar: – Uferdig innstilling

Mjøsutvalgets innstilling er uferdig og skyver store problemer foran seg, mener prorektor Rolv Mikkel Blakar. – Nå må statsråden vise muskler, sier han.

Av Lars Rønn

– Utvalget skyver foran seg store saker som lærerutdanningen og profesjonsstudier. Det er problematisk. Vi har ventet såpass lenge på Mjøsutvalgets innstilling at vi trodde innstillingen skulle ta for seg disse temaene på en mer grundig og avklarende måte, sier prorektor ved Universitetet i Oslo, Rolv Mikkel Blakar.

Mangler konsekvensanalyse
Blakar mener utredningen på 750 sider burde vært mer gjennom-arbeidet fordi innstillingen i liten grad inviterer til raskt å gjøre noe med de overmodne problemene Universitetet har. – Jeg tenker da i første rekke på behovet for større selvstyre i forhold til utdanningsdepartementet, men også på gradsstrukturen, sier han. Han peker samtidig på at utvalget ikke har gjennomført noen form for konsekvensanalyse, som i praksis vil si å finne ut hvor mye reformene vil koste. – Når ikke utvalget har gjort denne analysen, må andre gjøre det. Mest sannsynlig blir det Utdannings-departementet, og da kan det gå ytterligere tid før vi kommer til nødvendig handling. Blakar håper nå utdanningsminister Trond Giske benytter den gyldne muligheten til å få gjort noe for forskning og høyere utdanning. – Det er avgjørende hvilken holdning Giske har nå. Han har en unik mulighet til å sette dagsorden, og til å vise muskler, sier Blakar. Prorektor Blakar mener likevel Mjøsutvalgets innstilling er den mest studentvennlige innstillingen på veldig mange år.

NSU jubler
Norsk studentunion (NSU) er entydig positiv til Mjøsutvalgets innstilling. – Dette er studentenes reform. Det er en historisk seier for studentene, mener Sigrun Aasland, leder av NSU. Aasland mener utvalgets forslag om kortere studieløp legger opp til at man bruker mer ressurser på kortere tid og at man derfor bedrer studentenes studievilkår. Utdanningsinstitusjonen vil også få større ansvar for at studentene gjennomfører studiene på normert tid, og Aasland tror dette vil bedre studiekvaliteten. Leder av Studentparlamentet Jon Evang er langt på vei enig med Aasland i at innstillingen legger opp til at dette kan bli studentenes reform. Han frykter likevel at finansieringsmodellen kan være med på å skape et eliteuniversitet. – Jeg tror ikke at det vil skje, men vi må jobbe for at det ikke skjer, sier Evang.

FORNØYD, MEN RESERVERT: Prorektor Rolv Mikkel Blakar er fornøyd med at innstillingen setter forskning og høyere utdanning på dagsorden. Likevel sitter han igjen med en følelse av at man kunne ha kommet et steg lenger.
FOTO: ÅSHILD STØYLEN