De fleste kjenner den indiske legenden om vismannen som på kongens ordre skulle finne på noe som kunne glede ham. Kongen hadde mange koner, men få gleder, og da vismannen lot kongen få prøve det nykonstruerte spillet, ble han så glad at han lovet vismannen hva som helst. Vismannen, som var glad i ris, forlangte ett riskorn for den første ruten på brettet, to for den neste, fire for den tredje og så videre til 64 ruter var omme. Vismannen fortalte ham at det var like mange trekk–kombinasjoner som det var riskorn – noe som imponerte kongen veldig. Og det var et sjakktrekk å be om så mye ris. – Så drepte han vismannen, forteller Jan Gunnar Fredriksen som har spilt sjakk siden han var en neve bønder stor. Sammen med Steinar Sidselrud og resten av Akademisk sjakklubb arrangerer han nybegynnerkurs i sjakk annenhver torsdag i kantina i Niels Henrik Abels hus.

Hest er best
– Hva er forskjellen på løper og springer? Det går jo an både å løpe og springe, gjør det ikke? – Løperen er biskopen og springeren er hesten, informerer Jan Gunnar. Det er en hest fordi det skal være et transportdyr. Før var det en elefant, men på 1500-tallet ble sjakk standardisert i Europa. Da passet det med hest. – Hvorfor hopper hesten? – Fordi det hadde vært direkte ustilig med en hoppende dronning, belærer Steinar. Han setter en pris på hodet til hver brikke. Mens en bonde kun er verdt ett poeng, er dronningen verdt ti, for den er mektigst. Kongen er uvurderlig, men ganske impotent der han humper rundt én rute om gangen. – Hvorfor er det akkurat dronningen som er mektigst? – Hææ! stønner to vantro dronningemner fortsatt merket av kvinnedagens alvor. Steinar kan meddele den spontant oppståtte 8. mars-komité om at før 1500-reformen var det en general som var mektigst. Å spille «et parti sjakk» kommer av fransk partie – å avslutte noe. Det ligger ikke noe politikk i begrepet, bortsett fra i bondesjakk der man spiller et «bondeparti».

Matt.nat.
– Sjakk er nokså realpolitisk, er det ikke? – Nei, det er ikke bare realister som spiller sjakk, påstår Steinar uten å få besynderlig mye motbør. – Noen har sagt at sjakk er bortkastet hjernevirksomhet. (En kakofoni bestående av flere sjakkentusiasters utrop om sjakkens fortreffelighet gjaller gjennom rommet). – Du bruker en større del av hjernen enn du vanligvis gjør! – Og det brukes veldig mye for å lære barn å være i ro. Akademisk sjakklubb er ikke til å rokke.

Av Bjarne Henning Kvåle
og Åshild Støylen (foto)