Leder
  Kommentar
  Kronikk
  På kanten


  Jus press
  Heia Trond
  NSU-kort
  Elitestudium


  Petit
  Ulven
  St. Patrick



  Karate
  Sjakk matt


  Anmeldelser


  Plakaten
  Min studietid
  AdNotam



Arkivet

Tips oss

Lenker


  Nummer 10  •   22. mars 2000  •  54. årgang

Satser på elitestudier

Prorektor Rolv Mikkel Blakar b-stempler dagens grunnfag. Nye elitestudier skal bringe Universitetet til europatoppen.

Av Maria Reinertsen

– Alt fra neste høst kan studenter på HF og SV få valget mellom to varianter av samme grunnfag, forteller prorektor Rolv Mikkel Blakar. Studenter som forplikter seg til å følge normert studietid får til gjengjeld tett oppfølging gjennom gruppeundervisning, seminarer, semesteroppgaver og innslag av problembasert læring. Også eksamen kan bli annerledes; semesteroppgaver kan telle på sluttkarakterern. «Deltidstud-enter» vil fortsatt få forelesninger og tradisjonell eksamen. Men Blakar er helt på det rene med at dette vil bli a- og b-grunnfag. – Ja, det er meningen. Vi ønsker å gi et bedre tilbud til dem som vil studere mer intensivt. I dag blir alt b-grunnfag, sier Blakar. – Er dette et forsøk på å fase ut deltidsstudentene ved å gi dem et stadig dårligere tilbud? – Universitetet har forståelse for at ikke alle har mulighet til å studere på heltid, svarer Blakar og forsikrer at deltidsstudentene ikke skal få et dårligere tilbud enn i dag.

Begrenset opptak
De nye grunnfagene vil koste mer, men Blakar er optimistisk når det gjelder finansieringen. Det kuttet i studietilbud som Universitetet har gjennomført og den planlagte fordelingen av undervisnings-ansvar i de ulike fagene mellom landets universiteter skal skaffe penger. – Kan det bli aktuelt å lukke studier for å skaffe mer penger? – Vi ønsker å gå mer over til fagvise opptak der opptaket til det enkelte fag kan være begrenset, sier Blakar. Universitetet regner med at Utdanningsdepartetmentet bevil-ger en omstillingspakke på nesten hundre millioner kroner i løpet av mars måned. Pengene skal for-deles mellom forskning og undervisning. De vitenskapelig ansatte har flertall både i fakultetsrådene, som leverer anbe-falinger, og i kollegiet, som fatter endelige vedtak om fordeling av pengene. – Studentene må stå på der-som de skal sikre seg sin del til forbedring av undervisningen. Det kan gi startkapital til de nye grunnfagene, sier Blakar. Ansvaret for å arbeide videre med saken ligger hos studie-komiteen, der både studenter og vitenskapelig personale er repre-sentert. Hvis institutter som er villige til å forsøke nyordningen melder seg, kan parallelle grunn-fag komme i gang allerede neste vår. Profesjonsstudiet på Psykologi har allerede parallelløp som avsluttes med ulike typer eksamen.

Best i Europa
Målet for den nye langtidsplanen til Universitetet er å bli blant de beste i Europa. – Skal vi bli bedre er vi nødt til å øke studieintensiteten også på de frie fagene, sier Blakar. Elin Enger, studieansvarlig i Studentparlamentet, er positiv til parallelle grunnfag. – I dag er det mange som studerer ved Universitetet, men som stort sett bare møter opp for å ta eksamen. Det er rimelig å gi et annet tilbud til dem som er på Universitetet hver dag. Enger er derimot negativ til planen om å begrense opptaket til de nye a-grunnfagene – Studentparlamentet er imot å begrense opptaket til frie fag selv om dette vil gi dem som kommer inn et bedre tilbud, sier Elin Enger.

PARALLELLE GRUNNFAG: Mer ressurser til heltidsstudentene og dagens b-vare til dem som tar grunnfag på deltid. Slik vil prorektor Rolv Mikkel Bakar heve nivået på studiene.
FOTO: STIAN GREEN