Ikke akkurat pakketur

I dag diskuterer vi om vi i det hele tatt kan bli utdannet av å gå ved et universitet. Før dro man bare til Roma.



CASA DI GOETHE: Goethes reiseskildring fra Italia skulle bli normsettende. En periode bodde han i sammen med kunstneren Tischbein i det som nå har blitt museum til den 250 år gamle dikterens minne Tischbein tegnet en tidlig morgen i Roma dette bildet av vennen..

ROMA (Universitas): «Ja, endelig er jeg fremme i denne verdens hovedstad. Om jeg i godt selskap og under veiledning av en forstandig mann hadde fått se byen for femten år siden, ville jeg prist meg lykkelig», skrev Goethe da han ankom Roma 1. november 1786.
Hans Italienske reise, som nylig er oversatt til norsk, kan lett få leseren til å tro at å reise til Roma i seg selv gjør en til et dannet og godt menneske. Dette var ikke Goethe alene om å mene, selv om han til dags dato er den mest profilerte italienskdyrkende nordeuropeer.
– Fra 1600-tallet var det vanlig at man dro til Roma. Mens man leste latinske klassikere betraktet man antikkens byggverk, forteller instituttbestyrer ved Det norske institutt i Roma Rasmus Brandt. Instituttet, som i år fylte 40 år, utgir nå en bok som beskriver hvordan norske forskere har gjort sin inntog i den evige stad, På klassisk grunn.

Norsk tradisjon

Instituttet ble i 1959 stiftet av H. P. L’Orange, Norges eneste internajonalt kjente kunsthistoriker, og fortsatte dermed dannelsestradisjonen. Denne er også et av temaene som er gjenstand for debatt i den nyutgitte boken. For Roma, i motsetning til Athen, har i mange århundrer vært betraktet som en levende historiebok. Derfor finner man også institutter fra de fleste europeiske land i byen.
Før Det norske institutt ble opprettet, hadde begeistrede skandinaver allerede gjort krav på sin plett av Roma. I 1860 ble «Den Skandinaviske Forening for Kunstnere og Vitenskapsdyrkere i Rom» stiftet. Her var blant annet Ibsen fast gjest i løpet av sine 37 år i Italia. Og han markerte seg i foreningen ved å gå rasende til verks da en kvinnelig bibliotekar ble nektet ansettelse. H. C. Andersen gikk på sine ben fra København til Roma, på samme måte som Ludvig Holberg hadde gjort et århundre før ham. I foreningen kunne han hvile ut og diskutere kunst og kultur med andre skandinaver, samt plukke opp posten sin og lese aviser.
Først sent i opplysningstiden ble dannelsesreisen vanlig i Norden. Den danske billedhuggeren Thorvaldsen kom til Roma i 1797 og ble boende i 40 år, som én av de første fra Skandinavia som bodde her så lenge.
– Siden utviklet man en idé om det nordiske talentet som kunne blomstre i den italienske varmen, sier komponist Sven Lyder Kahrs, avtroppende bestyrer for Skandinavisk forening i Roma. I dag holder foreningen til i et tidligere kloster og disponerer fire dobbeltrom som kan huse utøvende kunstnere. I en temperatur som aldri går under null, og i skyggen av appelsintrær, henter dagens kunstnere inspirasjon fra fortidens monumenter.
– Tidligere i år ble vi forsøkt nedlagt og foreningen lagt til New York. Men mens New York eller London vil være et kunstnersentrum bare en kort periode vil Roma alltid være et sted hvor kunstnere kan finne sine kulturelle røtter, sier Kahrs.

Død i Roma

Strøkene rundt Spansketrappen, som i dag er svært fasjonable, ble på 1800-tallet omtalt som et sted for «pilegrimer, kunstnere og engelskmenn». I en liten leilighet ved siden av trappen er det nå et lite museum viet de engelske poetene Keats og Shelley, som var to av svært mange engelske kunstnere som bodde her. Tuberkoloserammede Keats utåndet i 1821 fra sitt rom med utsikt mot den berømte trappen. Shelley druknet i Nord-Italia året etter Keats. De to poetene legemliggjorde forestillingen om det romantiske geni som fant sin inspirasjon og tidlige død i Italia.
– På 16- og 1700-tallet hadde Italia en sterk appell blant forskere. I Padova og Bologna fantes blant annet de fremste medisinske forskerne og her var man de første som hadde offentlig disseksjon. På 1800-tallet kom derimot kunstnerne i flertall, sier Rasmus Brandt.
Således har det seg at man på den berømte kunstnerkafeen Caffé Greco kan finne portretter av blant annet komponistene Wagner og Liszt og en bronsestatue av Mark Twain. Et vidt spekter av kunstnere har besøkt kafeen fra 1760, som i 1953 ble utropt til nasjonalmonument.
– Etter romantikken blir den personlige opplevelsen av byen viktigere enn den vitenskapelige utdannelsen. Men fortsatt er Roma viktig for alle humaniora-fag, noe Det norske instituttet har ivaretatt etter H. P L’Orange, en av de siste dannede. Også i dag kan man bli dannet av å dra til Roma, sier Rasmus Brandt.

Av Hilde Østby (tekst og foto)




ROMERSK DØD: De romantiske poetene Keats og Shelley er begravet her, på Cemeteria Stranieri. Mange av kunstnerne som oppsøkte Italia for inspirasjon og dannelse ble lett syke i det varme klimaet. Neste år besøker 30 mill. mennesker Roma.