Studenthybelen er berget

I september 1997 sank studenthybelen min på 500 meters dyp i Nordsjøen, på vei mot London. Den planlagte boligen var også 102 år med sjøhistorie. Forrige uke brøt redningsskøyta Christiania igjen overflaten, denne gang på vei opp.



MOT LONDON: Christiania på vei over havet.

Jeg står på dekket av skipet Kingfisher. I vest kan jeg se Lindesnes, i nord Ryvingen fyr. Jeg er her fordi jeg har vært her før. For nesten to år siden stod jeg, storebroren min og fire våte venner om bord på skipsdekket som forsvant rett ned i Norskerenna. Om bord var de fleste av mine jordiske eiendeler.
Jeg var på vei for å studere i London, der jeg skulle bo om bord. Jeg hadde studieplass på London School of Economics, havneplass i dokken ved siden av Tower Bridge, pensumbøker i bokhylla, musikk i spilleren og film i kameraet. Min venn Ali fra Blindern skulle også studere der og bo om bord. Jeg så fram til et hektisk og sosialt studieår boende ombord i redningsskøyta. Det var en stygg strek i regningen at den bunnsolide skøyta sprang lekk i en bitteliten storm, der havet i løpet av fire håpløse timer drev oss opp leideren, ut på dekk og til slutt om bord i redningsflåten. Lekkasjen fant vi aldri, og vannstrømmen var så stor at vi aldri klarte å holde følge med de mange pumpene.
Christiania traff midt i Norskerennas dypeste punkt på 500 meter, jeg hadde ikke rukket å regne så mye på hvor man burde synke. Ideen om å seile til London hadde ikke ført særlig bra av sted. Da mastene forsvant ned i dypet, var vi sikre på at det var det siste vi ville se av dem, båten, og alt om bord. Men nå står jeg på et annet dekk og venter på å se de samme mastene igjen.

Hevingen

I en moderne verden finnes muligheter, spesielt for gammel nostalgi. Venner i offshorebransjen fortalte om nyutviklet dypvannsteknologi, der 500 meters dyp var hverdag. Siden sist sommer har vi hatt en avtale med selskapet Stolt Comex Seaways, som behersker fartøy, folk og teknologi for undervannsoperasjoner. Vi måtte bare vente på at det riktige skipet ble ledig. Onsdag 28. april ringte bror Carl Emil, som har jobbet hardt og lenge for å få til et hevingsforsøk. Tre dager senere satt vi på flyet til Haugesund sammen med faren vår, som eier Christiania, og to venner. Vi gikk om bord i Kingfisher og vendte tilbake til Nordsjøen.
Skipet er et spesialfartøy for arbeid under vann, konstruert av arkitekter, utstyrt av ingeniører, styrt av navigatører og drevet av spesialister. Samfunnsviterne var bare representert ved oss selv, men driften av skipet var en studie verdt.

Presisjon

I en tett og liten, men spesialisert verden der ingen kan alt, men mange mye, var samspillet mellom utstyr og mange mennesker imponerende. Enhver operasjon krevde planlegging, beregning, verifisering og godkjennelse fra alle parter. I skipets hjerne, operasjonsrommet, jobbet ti personer med å styre ROV-ene, dekksarbeidet og skipets bevegelser. Å styre en ROV, (Remote Operated Vehicle, en undervanns-robot), som opererer som én kropp, krever to til tre erfarne operatører. Selv bidro vi med kunnskapen om hevingsobjektet.
Etter 30 søvnløse timer, mange nervepirrende stunder, noen gode måltider, vanskelige avgjørelser og en del filmruller, brøt masten havflaten. Litt lenger skjegg i riggen, litt rotete på dekk, litt rar i fargene, men ellers som sist. Et stykke historie, og dessuten en svært personlig og sakral gjenstand, var tilbake. Christianias omfangsrike tilværelse har fått ett nytt kapittel, og en kuriøs rekord om bord: Ingen båt har noensinne vært på og kommet tilbake fra et slikt dyp.

Tilbake fra fortiden

Sent på kvelden mandag 3. mai stod Christiania i krybbe på brygga i Mandal. Det er en stund til hun igjen kan bli bolig for andre enn perleormen som har bosatt seg i dekket. Marinbiologer kan ha et laboratorium der. Arkeologene kunne tittet på hvordan en materiell studentverden artet seg i 1997, med musikk, dingser, bokvalg eller kamerautstyr. Mye er ødelagt, noe kan brukes. På noen områder har verden blitt mer bestandig, kassettene var råtne, cd-ene fine. Bilder og bøker har klart seg overraskende bra, selv om det må en konservator til for å redde lesbarheten. Vann og 50 atmosfærers trykk har ellers ødelagt mye.
Et arbeid er over og et annet begynner, restaureringen av skuta vil ta tid og arbeid. Et studieår på Themsen gikk fløyten. Men ambisjonen er å ha Christiania under grågule dypvannseil neste vår. Vi har mottatt en gave og har dyp takknemlighetsgjeld overfor alle de som har hjulpet henne fram til Mandal.

av Johan J. Petersen




I FIN FORM: Litt lenger skjegg, ganske rotete på dekk, men ellers i fin form, kom den forhenværende boligen RS 10 Christiania opp fra en halv kilometers dyp.