Ved veis ende?

Amerikaneren John Horgan hevder at det ikke er mulig å gjøre flere viktige vitenskapelige oppdagelser. Forskere over
hele verden avfeier påstandene hans som tull.

vitenskapsrangering
Horgans rangering av vitenskap:
1. Relativitetsteorien, kvantemekanikk, termodynamikkens andre lov og Big Bang-teorien.
2. Evolusjonslæren, arvelæren, genetikk og dna-molekylets struktur.
3. Samfunnsvitenskaper som marxisme og psykoanalysen.
4. Litterær teori.


– Jeg hevder at vitenskapen beveger seg mot sin grense. Alle de store oppdagelsene er allerede gjort, påstår den verdenskjente Scientific American-journalisten John Horgan.
Han har pådratt seg hele den vitenskapelige verdens vrede med sin bok The End of Science: Facing the Limits of Knowledge in the Twilight of the Scientific Age. Der argumenterer han høylytt for at det aldri mer vil bli gjort en skjellsettende oppdagelse som kan måle seg med relativitetsteorien, Newtons lover eller Big Bang-teorien, verken i betydning eller omfang.
Horgan sammenlikner epokegjørende vitenskapelige funn med utforskingen
av jordkloden. Tidligere var kartet
fullt av hvite flekker, men nå har
menneskeheten til og med utforsket deler av verdensrommet. På samme måte som det er urealistisk å tro at vi vil oppdage nye og ukjente landområder, hevder han at det er usannsynlig at det vil komme flere fundamentale vitenskapelige oppdagelser.

Religiøs tro på fremskrittet

Norske forskere er i likhet med sine kolleger verden over svært skeptiske til John Horgans påstand.
– Det er loddrett tøv at vi kjenner og forstår alt. Situasjonen innen fysikken har aldri vært mer åpen og spennende enn nå. Horgan reiser interessante spørsmål om moderne fysikk blir så dyr at samfunnet ikke lenger vil ta seg råd til å utvikle den, og om den krever for avansert teknologi til å la seg teste. Slik er det imidlertid ikke, sier førsteamanuensis Kristoffer Gjøtterud ved Fysisk institutt.
Han får støtte av kjemiprofessor Ulf Trygve Helgaker.
– De store oppdagelsene og de revolusjonerende ideene kommer ofte som en overraskelse. Det har jo vist seg gang på gang at når man tror man vet alt, så gjør forskerne et nytt avgjørende funn. Vi har for eksempel ennå til gode å finne syntesen mellom gravitasjonsfysikk og kvantemekanikk, sier Helgaker.
Horgan snur dette argumentet på hodet. Siden vitenskapen har hatt så stor suksess allerede, finnes det ingen banebrytende oppdagelser igjen å gjøre. Det eksisterer ikke et uendelig antall viten-skapelige sannheter, og nå har vi avdekket de viktigste.
– Tanken om fremskrittet er som en religion. Alle i vår kulturkrets later til å tro at vi kommer til å oppleve fremgang til evig tid. Denne troen er ikke bare basert på hva man faktisk har oppnådd, men også på science fiction, sier Horgan til bladet Forskerforum.
Professor og vitenskapsfilosof Nils Roll-Hansen ved Filosofisk institutt forklarer at Horgan tar opp et tema som har vært tatt opp mange ganger.
– For over 30 år siden skrev den amerikanske genetikeren Gunther Spent boken The Coming of the Golden Age der han hevder at den siste viktige oppdagelsen innen biologi ble gjort med oppdagelsen av dna-molekylets struktur. Og ved slutten av forrige århundre mente man at den klassiske fysikk var rammen for all vitenskap, forteller Roll-Hansen.

Rangerer vitenskap

Hvert år publiseres det millioner av vitenskapelige artikler. Særdeles få av dem tiltrekker seg oppmerksomhet utenfor sitt eget fagmiljø. De havner dermed langt nede på John Horgans rangeringsliste over vitenskapelige oppdagelser. Han bedømmer nemlig teorier etter hvor grunnleggende og omfattende de er.
På topp kommer de fysiske lovene som gjelder for hele universet til evig tid og nederst på rangsstigen plasserer han samfunnsvitenskapene. Horgan kaller dem «ironisk vitenskap» fordi de aldri vil kunne bli bekreftet på samme måte som fysikk, men alltid vil forbli interessante oppfatninger. I fremtiden vil det ifølge Horgan bare kunne gjøres oppdagelser innen den «ironiske vitenskapen».
– Horgans tankegang har nok fått mer vind i seilene i dag, blant annet fordi naturvitenskapen nå er mindre populær enn tidligere. De senere årenes pragmatiske holdning til vitenskap demper også troen på at man skal oppdage noe fundamentalt nytt. Det kan hende at han har rett, men selv er jeg mer konservativ og tror det kommer til å skje mye ennå, mener Roll-Hansen.

Av Ingrid K. Lund




VITENSKAPENS ENDE: Colum-bus og andre oppdagelses-reisende har kartlagt hvert eneste landområde på jorda. Nå mener John Horgan at også vitenskapens viktigste oppdagelser er gjort.