Påsken er årstiden hvor flittige studenter legger vekk pensumbøkene til fordel for hardkokt krim. Nå er det avslørt at detektivfortellingen faktisk er like norsk som ostehøvelen.



OPPHAVSMANN: Mauritz Hansen (1794–1842) la grunnlaget for påskekrimtradisjonen ved å skrive verdens første kriminalfortelling.

Krimgåten løst

Rivertonklubben har nettopp delt ut sin hederspris «Den gyldne revolver» til Jan Mehlum, som dermed er utropt til det siste årets beste kriminalforfatter. Mehlum blir den foreløpig siste til å sette sitt fingeravtrykk på en sjanger som ble skapt for 160 år siden av en lærer og ordbokredaktør fra Kongsberg. Allerede i årsskiftet 1839/40 utgav nemlig nordmannen Mauritz Christopher Hansen den lille kriminalromanen Mordet på maskinbygger Roolfsen. Det skjedde halvannet år før Edgar Allan Poe skrev Mordene i Rue Morgue, som har gått inn i historiebøkene som verdens første detektivfortelling.
– Mauritz Hansen var den første som lanserte detektiven som litterær helt. Årsaken til
at han aldri fikk den ære å bli utnevnt til kriminalfortellingens opphavsmann er at han skrev for et lite publikum i et lite land på et gammelmodig dansk-norsk, forklarer Nils Nordberg, mangeårig formann i Rivertonklubben.
Poe fikk hederen fordi han skrev på engelsk og tidlig ble oversatt til fransk. Noen av Hansens fortellinger ble imidlertid oversatt til tysk.
– Det er en fascinerende tanke at Mordet på maskinbygger Roolfsen er en av dem. Da kan i så fall den tysk-kyndige Poe ha lest historien og latt seg inspirere, fabulerer Nordberg.

Ensom majestet

Mordet på maskinbygger Roolfsen er en moderne
kriminalhistorie der en rett-skaffen, troverdig etterforsker finner den overraskende løsningen på forbrytelsen ved hjelp av god forhørsteknikk og rettsmedisinske undersøkelser. Hansen foregriper dermed utviklingen i krimsjangeren. Poes helt Dupin er derimot så genial at selv Sherlock Holmes virker amatørmessig i sammenligning.
– Mauritz Hansen skaper en realistisk etterforsker hundre år før noen annen. Poes geniale amatørdetektiv og resonnør Dupin er oppstått på bakgrunn av det romantiske synet på dikteren som et utvalgt menneske som skaper orden i et kaotisk univers, forklarer Nordberg.
Poes bisarre superanalytiker Dupin og hans undrende og observerende følgesvenn har utvilsomt vært modell for senere tiders legendariske detektivpar som Sherlock Holmes og hans trofaste Dr. Watson, eller Hercules Poirot og kaptein Hastings. Men mens Poes fem små detektivhistorier inspirerte horder av forfattere i engelsk- og fransktalende land til å skrive lignende fortellinger, ble ikke Hansen etterfulgt av noen litterær tradisjon.
– Mauritz Hansen står alene i norsk kriminallitteratur på det tidspunktet. Det er først i vår tid at han er trukket frem i lyset igjen, og det gjør det vanskelig å se ham som opphavsmann til en litterær tradisjon, mener litteraturprofessor Hans H. Skei.
På den måten blir Poe kriminallitteraturens far, men Hansen var like fullt den første som skrev en detektivfortelling.

Uunngåelig krim-sjanger

Uttrykket kriminallitteratur fantes allerede i 1820-årene. Da beskrev det fortellinger om virkelige forbrytelser, samt bandittenes egne tilståelser, som ble solgt på retterstedene. Sjangeren oppstod da kriminalfortellingen gikk fra å være dokumentarisk til å bli litterær fiksjon. Denne endringen skjedde i skjæringspunktet mellom rasjonalismen og romantikken. Fremveksten av den logikkbaserte vitenskapen førte til at folk begynte å oppsøke kunnskapen i stedet for religionen for å finne svar.
– Som reaksjon på denne fornuftstrangen kom så romantikken med sin interesse for menneskenaturens dystre sider, skrekkelige forbrytelser og grufulle hemmeligheter. Det var bare et spørsmål om tid før noen ville gjøre som Hansen og kombinere disse impulsene, beretter Nils Nordberg.
Detektivfortellingens fødsel må også ses i sammenheng med den gradvise humaniseringen av rettssystemet, der det begynte å stilles krav til beviser og indisier før skyldspørsmålet ble avgjort. Den tidligere galeislaven Vidocq skapte det første moderne politikorps, La Sûreté, i 1820. Han skapte metode og systematikk i etterforskningen og spanet i underverdenen iført forkledninger. Vidocqs memoarer var tidens mest populære og ble sannsynligvis også lest av Mauritz Hansen.
– Samtidig vokste det frem en middelklasse som hadde eiendeler som politiet måtte beskytte. Derfor gikk politimenn og etterforskere fra å være folkets fiender til å bli helter, forteller Nordberg.
Dermed lå alt til rette for at Mauritz Hansen kunne la detektiven innta fiksjonslitteraturen for første gang i Mordet på maskinbygger Roolfsen.


DØDELIG SPENNING: Kriminallitteraturen har for lengst erobret filmlerretet. I filmen Public Enemy blir Edward Woods skutt ned på åpen gate til James Cagneys forskrekkelse.