Når kvinners kjærlighet går til feil mann, kan store samfunnsendringer skje. Det skjedde i middelalderen da norrøne forestillinger om kjærlighet ble utfordret av moderne europeiske – og det skjer igjen nå.

Kjærlighetens revolusjon

Kjærlighet i norrøn middelalder var en kamp om ære og en kilde til kaos i samfunnet. Et kvad til en kvinne som ikke var din var en så stor fornærmelse at det kunne hevnes med drap. Men fra Europa kom ideer som gjorde at kjærligheten ikke lenger ble assosiert med makt og ære, i stedet ble inderlige følelser og et livslangt ekteskap nye idealer. Sentralt i endringen stod kvinner og deres valg av menn.
– Kirken stod i høymiddelalderen som formidler av nye europeiske impulser. Gjennom å forandre kvinners mentalitet ønsket kirkens menn å vinne frem med de nye idealene, forteller Bjørn Bandlien. Han har nylig levert en hovedfagsoppgave i historie over temaet Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder, og for denne oppgaven ble han tildelt en formidlingspris fra Senter for kvinneforskning.
Kvinner gikk i møte med kirkens nye idealer, og de hadde sine grunner for å ønske en mindre voldelig kultur. Den hyppigste dødsårsaken blant unge menn på Island i tidlig middelalder var nemlig kjærlighetsdikting som resulterte i feider og æresdrap.
– Det var ikke uvanlig at en kvinne måtte gå gjennom den sorgen det var å miste tre til fire ektemenn og kjærester før hun selv fylte 30, forteller Bjørn Bandlien.

Elsker, elsker ikke

– Jeg har valgt å kalle den norrøne kjærligheten for en heroisk kjærlighet. Dette var en tid da kjærlighet ikke skulle finnes før ekteskapet ble inngått, og det stod i lovene at kvinnens far hadde rett til å gifte datteren bort. Dersom faren hadde giftet bort datteren til en mann som var bra nok, så ville kjærligheten og anerkjennelsen vokse frem hos kvinnen. Mannen derimot, skulle ikke elske – det var et tegn på svakhet, forteller Bandlien.
Om mannen ikke klarte å vinne sin kones kjærlighet, hadde kvinnen rett til skilsmisse. Hennes avvisning var ille for ektemannen ettersom anerkjennelse fra en kvinne var kilde til symbolsk makt. Denne makten betydde mye for mannens ære. Faktisk var anerkjennelsen fra kvinner så viktig at forførelse av en annen manns kvinne var sett på som verre enn en voldtekt. Forførelsen innebar nemlig anerkjennelse fra kvinnens side, voldtekten gjorde det ikke. Kvinnens valg av mann hadde ikke bare personlig betydning, men kunne også få ringvirkninger i resten av samfunnet. Når normen var at kvinner skulle elske de beste menn, kunne det også være ille for hele samfunnsordenen om kvinner valgte menn som ikke stod til samfunnets idealer. I en saga om Odin fortelles det at han ble betatt av en jotnekvinne kalt Billingsmøy. Billingsmøy ville egentlig ikke ha Odin, men hun lovet at hvis han klarte å ta seg inn i soverommet hennes, forbi vaktene, så skulle han få henne. Det klarer Odin, men da han kommer til sengen har Billingsmøy bundet en hund til den og selv stukket av.
– Slik ble hele verdensordenen truet, fordi kvinnen valgte bort den rette mannen. Det som skjer i høymiddelalderen, er at kirken gjennom kvinnene klarer å forandre de idealer som gjelder for menn: Kvinner velger menn som ter seg etter kristendommens verdier, og dermed blir disse verdiene til menns idealer, mener Bandlien.

Ny tid

På 1100- og 1200-tallet stod fortsatt den heroiske kjærligheten sterkt, men samtidig ble det forbudt for kirkens menn å bære våpen. Kvinner som valgte Kristus og favnet om kirkens idealer brøt dermed med noen av de gamle kamptradisjonene. Av de nye impulsene var det særlig fokuset på de indre følelsene som var viktig. Bandlien kaller denne nye kjærligheten for en høvisk kjærlighet.
– Fra 1200-tallet innledes en tid der ekteskapet skal være godt fra begynnelsen av. Begge parter skal gi sitt samtykke, og kjærligheten skal være der før vielsen. Kjærlighet var ikke lenger knyttet til rivalisering mellom menn, men til indre følelser. Følelser som skulle vare livet ut.
Ekteskapet skulle nå være livslangt, og kvinners aksepterte tilgang på skilsmisse forsvant. Det seriemonogamiet de hadde levd i før ble borte, og har ikke kommet tilbake før nå på 1900-tallet. Men overgangen fra den heroiske til den høviske kjærligheten skjedde hele tiden gradvis, slik at befolkningen i Norge og på Island klarte å absorbere endringene inn i sine tradisjonelle forestillinger.
– Kjærligheten ble etterhvert trukket ut av æresdiskursen. Den gikk fra å handle om aggresjon til å dreie seg om indre følelser. Det ble etterhvert legitimt å erkjenne kjærlighet uten at den førte til kaos, slik at kjærlighetsdikting kunne være en fredelig handling, sier Bandlien.

Utrygghet

Knut Stene-Johansen, professor i allmenn litteraturvitenskap, ser en parallell mellom historiens store forførere og det truende i at kvinner i høymiddelalderen begynte å velge menn etter andre idealer enn de tradisjonelle.
– Forførelsen utfordrer prinsipielt sett enhver form for sannhet. Den er utfordrende for sikkerhet og trygghet – forførelsen kan rokke ved alt bestående, sier Stene-Johansen, som er aktuell med boka
Forførelsens historie.
Forførelsen som kilde til utrygghet ser en for eksempel i historiene om Don Juan – historiens største forfører – der han i slutten av Molières stykke dømmes og trekkes ned i helvete. Rundt ham står en menneskemengde og klapper. Dette er de forsmådde ektemenn, de som har vanskjøttet kjærligheten og blitt utfordret av Don Juan. Selv de mest banale skjørtejegerhistoriene utfordrer noen sannheter.
Nok et eksempel på at kjærligheten kan utfordre det etablerte samfunnet, finnes i 1700-tallets libertinske litteratur.
– Den libertinske tradisjonen krevde frihet fra etablerte institusjoner, fri kjærlighet, og den ble en genuin kilde til opplysningstiden, sier Stene-Johansen.

Arrangerte ekteskap

Bandliens hovedfagsoppgave strekker seg ikke lengre i historien enn til år 1350, men han tror tematikken har gyldighet også i dagens Norge.
– Akkurat nå kan vi se et oppbrudd fra middelalderens tanke om livslange kjærlighetsbånd. Jeg ser også et nytt kulturmøte – mellom innvandrere og nordmenn – der kvinners
valg vil bety mye. Dersom innvandrerkvinnene slutter å godta arrangerte ekteskap, så er dette en endring i den tradisjonelle kulturen som ikke kan snus. Dette er enda en situasjon der individers følelser kan få store konsekvenser for kulturen, mener Bjørn Bandlien.

Av Veslemøy L. Salvesen og Stian Green (foto)




KJÆRLIGHETSSTUDENT: Hovedfagsstudent Bjørn Bandlien mener den moderne norske kjærlighet har sitt utspring i møtet mellom heroisk og høvisk kjærlighet i middelalderen.