Fikk det til å klikke

NRK-vertinne Kristin Johnson var et forstyrrende element på Universitetsbibliotekets lesesal og lot seg sjarmere i senk av en blindernprofessors alfalfa-frisyre.

– Hei, og velkommen til barne-tv. For siste gang har NRKs kanalvertinne Kristin Johnson lullet små og store unger inn i barnas egen halve time. Innehaveren av verdens mest behagelige stemme er på vei over i Knut Bjørnsens tv-butikk-verdenen. Hvor hun kanskje får bruk for sin filologiske bakgrunn fra Blindern.
Johnson husker godt startvanskene med å takle den frie studenttilværelse.
– Det var en stor overgang å begynne på Universitetet. Jeg likte egentlig godt å bli pisket til å gjøre hjemmeleksene mine på gymnaset, avslører vertinnen.
Tidlig på sekstitallet studerte Johnson fransk, kunsthistorie og latin med vekslende adresse – Blindern og Sorbonne. Språkinteressen gjorde at Johnson, sammen med studievenninnen Anja Breien, la en del av studietiden til Paris. Noe avsluttet studiegrad ble det imidlertid aldri på NRK-kjendisen.
– Jeg hadde planer om å avslutte studiet med å lære meg spansk, men jeg var så lei av å ferdes utenlands at jeg droppet det.
I stedet ble det yrkesskole, flyvertinneutdannelse og etter dette svangerskap. Femtisyvåringen vil heller ikke skryte på seg å ha vært blant de mest sosialt aktive studentene på Blindern.
– Jeg hadde en høyst trivelig studietid, men jeg var ikke av dem som tilbrakte hele døgnet på Blindern, erindrer Johnson. Hun tilbrakte likevel mye tid på Universitetsbibliotekets lesesal, til de mannlige medstudentenes blandede fryd.
– Vi jentene satt oppe på galleriet, og det klikket ustanselig i høye hæler. Moten var jo en helt annen den gang, og kombinasjonen av våre trange gensere og høyhælte klikk, distraherte nok mange av guttene, fniser Johnson.
Hun er ikke i tvil om hva som var høydepunktet i studiene i Oslo:
– Best av alt husker jeg en av foreleserne som underviste på forberedende. Var det ikke Jon Medbøe han het? Han var psykolog med alfalfa-frisyre. Håret sto i alle retninger og sigaren var alltid på plass når han spankulerte frem og tilbake som om han sto på en teaterscene. Og så hadde han slike verbale utsagn du bare kunne le deg i hjel av, mimrer tv-vertinnen.

Av Steffen S. Aagedal