Over streken

Norske redaktører får uvant tegneseriesatire i halsen. Karine Haaland synes det er en stor anerkjennelse å bli sensurert.

Tidligere tegneserietegner i Universitas, Karine Haaland, er aktuell med egen utstilling på Tronsmo bokhandel. En hel trappeoppgang er dekket av den 31 år gamle, politisk ukorrekte tegnerens livsverk: tegneseriestriper.
Ukentlig kan hennes satiriske strek spores i tegneserieheftet Larsons gale verden, men også dagspressen har gjort bruk av hennes syrlige pennestrøk. I fjor sommer var hennes politisk-satiriske tegneseriestripe fast post i søndagsutgaven av Bergens Tidende. Helt til Gerd-Liv Valla i forbindelse med Golan-saken fikk lagt ordet pakkis i sin munn.
– Mandagen etter skrev de fra BT og sa opp kontrakten min uten videre begrunnelse. Jeg liker å tro at oppsigelsen hadde sammenheng med Valla-stripen, smiler Haaland. Ansvarlig leder for helgeredaksjonen i BT, Grete Holestad, benekter at oppsigelsen kom som et svar på at Haaland hadde gått over streken med sine streker.
– Oppsigelsen kom ut i fra en helhetsvurdering hvor vi fant at stripen ikke passet inn i vårt søndagskonsept, hevder Holestad.

Ridderslag

Bedre gikk det ikke da Haaland i en stripe til NRKs nettside ved stortingsvalget i 1997 lot Frp foreslå fellingstillatelse på muslimer.
– NRK ga meg beskjed om at dette var for drøyt og støtende, de nektet til og med å utlevere tegneseriestripen fordi de ikke ville se den på trykk noe annet sted, påstår Haaland. Redaktøren for NRKs Valg 97-nettside, Tom Egil Hverven, husker ikke de konkrete detaljene rundt saken, men mener det kan ha vært en problematisk kommunikasjon via e-post som gjorde utslaget i en hektisk valgkamp.
Haaland mener NRKs opptreden var hårreisende, men ser langt fra sensuren som noe slag i trynet.
– Dette er et ridderslag, det ga meg skikkelig blod på tann. Jeg vil si det er en stor anerkjennelse at mine tegneserier blir sensurert på denne måten.
Haaland mener de to refusjonene viser at tegneserien makter å uttrykke noe som treffer et følsomt punkt hos leseren, også politisk sett.

Inn i Reagans hjerne

Mens dagspressen i mange land bruker politisk-satiriske tegneserier daglig som del av hovedoppslag, for eksempel forsiden på Le Monde, glimrer den tegnesatiriske stripe med sitt fravær i den norske dagspressen. Førstekonsulent Borghild Gramstad ved Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Bergen har skrevet hovedoppgave om tegneserier og sitter i Tegneserieutvalget underlagt Norsk Kulturråd.
– I land som Frankrike er tegneserier et eldre medium og er både mer utbredt og akseptert enn her i Norge. Dessuten er norsklagde voksentegneserier av relativt ny dato. Derfor får mange problemer med å se hvor grensene går for hva tegneseriesatiren kan berøre.
I USA har Gary Trudeau med sin serie Doonsbury helt siden sekstitallet vakt furore med kontroversielle og til dels injurierende, politiske tegneseriekommentarer. I serien Return to Reagans Brain som ble trykket i diverse amerikanske aviser i 1987, sender Trudau en reporter på oppdagelsesferd i president Reagans hjerne. Reporteren oppdager en manglende link som gjør at det som foregår i presidentens underbevissthet uten noen videre tankeprosess kommer direkte ut som tale.
– Når politiske kommentarer blir presentert visuelt, blir de kanskje tydeligere og litt skumle å trykke for redaktører, tror Gramstad. Hun synes imidlertid både NRK og BT overreagerte i sine refusjoner av Karine Haaland. Siden dyktige tegnere er tilgjengelige, er Gramstad ikke i tvil om at tegneseriestriper som politiske kommentarer kan bli en suksess også i Norge.

Av Steffen S. Aagedal og Morten Munch Olsen (foto)




SKARP TEGNESERIESATIRIKER: Karine Haaland utstiller sine samlede tegneseriestriper på Tronsmo bokhandel med kontroversielle vinklinger på aktuelle saker, hverdagslige som politiske.