Asias mareritt

Forskningen på den økonomiske krisen i Asia er allerede i gang. Foreløpig gir fagfolkene ulike svar på hva som egentlig førte til det dramatiske fallet.

Økonomer, historikere og samfunnsvitere ser i forskjellige retninger når de leter etter årsakene til dagens økonomiske krise i Øst-Asia – et stormvær som har rammet flere hundre millioner mennesker i land som Thailand, Indonesia, Sør-Korea og Japan.
Bakgrunnen for det dramatiske fallet i økonomien kan finnes både i strukturen til finansmarkedet og ved å se på mer historisk-politiske forhold, ifølge forskere som deltok på et seminar i Oslo i helgen.
Anerkjente fagfolk fra hele verden var med på dette seminaret, som ble arrangert av Senter for utvikling og miljø sammen med Nettverk for stillehavsasiastudier.

Ekstrem gjeld

Sosialøkonom Robert Wade, professor ved Russel Sage stiftelsen i New York, beskriver et finansmarked som har vært meget følsomt for forstyrrelser i økonomien.
– Bedriftene i Øst-Asia fikk etter hvert en svært høy gjeldsbyrde. I Korea var det ikke uvanlig at en bedrift hadde lånt fire ganger så mange penger som den hadde egenkapital. Dette er langt høyere tall enn i Vesten, hvor en bedrift har lånt mye hvis den har en gjeld som er like stor som egenkapitalen, forklarer Wade.
De enorme gjeldsproblemene i regionen kom først til syne i Thailand for et drøyt halvår siden. Investorene ble engstelige – og hadde god grunn til det. Problemene var de samme nesten overalt i Øst-Asia.
Bankene tillot aktivt at bedriftene fikk låne så mange penger. Fordi disse satt på hauger med innskudd fra vanlige mennesker. Disse pengen måtte lånes ut dersom bankdriften skulle være lønnsom.
– Sparingen i Øst-Asia er langt høyere enn andre steder i verden, og det er først og fremst husholdningene som står for den. Sparingen utgjør mer enn en tredel av bruttonasjonalprodukt. I Storbritannia er denne andelen 15 prosent, forklarer Wade.

Kritikk av IMF

– Den økonomiske dereguleringen – som blant annet Det internasjonale pengefond (IMF) har ivret for – gjorde det også mye lettere for bedriftene å låne, uten noen offentlig kontroll. Ingen hadde oversikt over situasjonen, sier Robert Wade.
Professor Richard Robison fra Murdoch University i Australia er også kritisk til den rollen IMF og Verdensbanken har spilt i Øst-Asia. Det stadige kravet om mindre reguleringer i økonomien har ikke virket positivt, mener han.
– IMFs motivasjon må være å forebygge krise og deflasjon, sier Robison.

Slutten på en epoke

Statsviter Benedict Anderson, professor ved Cornell University i USA, har sett nærmere på USAs rolle i Øst-Asia siden andre verdenskrig.
– Krisen vi nå går gjennom er slutten på en epoke, mener Anderson.
Den epoken Anderson snakker om er en 40 år lang periode hvor USA omfattende og aktivt forsøkte å øve innflytelse i Øst-Asia. Det var i denne perioden de såkalte tigrene bygde opp sine økonomier – basert på enorme investeringer i industriell masseproduksjon. Denne industrien gikk svært godt, mens utdanning og ettervekst nesten ble glemt. Da USA mistet den strategiske interessen for Øst-Asia etter den kalde krigens slutt slo økonomien sprekker, helt til det hele raste sammen i fjor.
For å illustrere hvordan utvikling og utdanning nesten ble glemt i den store vekstperioden, forteller Anderson følgende historie:
– En av mine tidligere studenter skulle lage en tv-serie om folk i Thailand som hadde utviklet noe nytt eller gjort noe kreativt. Slike mennesker klarte han ikke å finne.
I mediene har blant annet Verdensbankens sjeføkonom Joseph E. Stiglitz sagt at han regner med at krisen i Asia er løst i løpet av ett år. Anderson deler ikke denne oppfatningen.
– De som tror at problemene i Asia er over innen et par år kommer neppe til å få rett, sier Anderson.
Professor Olle Törnquist, som er tilknyttet Senter for utvikling og miljø, ser heller ikke særlig lyst på framtiden til en del av landene i Øst-Asia.
– Det kan godt hende at krisen undergraver regimer som Suhartos i Indonesia. Tragedien, eller skal vi si ironien, er at det er svært få alternativer å fylle opp dette rommet med, hevder statsviteren.
I årene framover frykter Törnquist for svakere statsdannelser og mer lokale politiske sentra – gjerne ledet av halvkriminelle bosser.

Av Fredrik Larsen og Khai Nguyen (foto)




TRANGE KÅR: Millioner av mennesker i Øst-Asia opplever nå et økonomisk mareritt uten like. FOTO FRA BOKA TOKYO, INSIGHT GUIDES




SVARENE SPRIKER: Forskerne er enige om at Asia-krisen er alvorlig, men Benedict Anderson (t.v.), Richard Robison og Robert Wade ser forskjellig vei når de skal finne årsakene til krisen. Til høyre: Desmond McNeill, sjef for Senter for utvikling og miljø