Melk en million

Idealisme er innbringende for tida, profittjaget har infiltrert det tidligere uskyldsrene miljøvernet. Nå kan du nemlig vinne millioner på søpla di, som et supplement til studielånet. Det eneste du trenger å gjøre er å delta i Returkartong-Lotteriet. Ved å skrive navn og telefonnummer på brukte kartonger fra melk, juice og andre kartong-drikker, og etterpå legge dem i returcontainere er du med i månedlige trekninger på ti tusen kroner. Senere blir det trukket en nasjonal vinner som får 100 000. I tillegg kan du bli trukket ut til kartongfinalen i oktober, der førstepremien er en hel million.
– Vi er myndighetenes redskap til å motivere resten av folket til returvirksomhet, sier Linda Rivedal fra arrangøren Norsk Returkartong A/S.

EBS

I Sartres helvete

Fra 2. til 8. mai, samt 13. og 14. mai huser Chateau Neuf teatergruppen Teater Neuf og deres oppsetning For lukkede dører. Stykket er et av Jean-Paul Sartres mest kjente teaterstykker, og er svært komplisert skuespillermessig og regiteknisk sett. Teatergruppen har valgt å bruke musikk og bilder som kulisser og effekter rundt handlingen som utspiller seg i Sartres helvete. Alt dette kan oppleves til kroner 50.

JS

Nettkonferanse

– Vi lever allerede deltid på nettet, slås det fast av arrangørene av 6cyberconf, den sjette internasjonale cyberspacekonferansen. Hovedaktiviteten skal foregå på Universitetet i Oslo, Helga Engs hus mellom 5. og 8. juni, og det er andre gang at denne konferansen bli holdt i Europa.
– Cyberspacemetaforen, kroppens rolle i cyberspace og sosiale og kulturelle konsekvenser av informasjonsteknologien er blant temaene som behandles, forteller konferansekoordinator Morten Søby på pedagogisk institutt.
Flere cyberspaceforskere kommer til konferansen, og i tillegg åpner en cyber-kunstutstilling på Kunstnernes hus 6. juni. Påmeldingsfristen for
det hele er 1. mai.
Web: http://cyberconf.fou.telenor.no

EBS

Fôr i det grønne

Er du hypp på et besøk i Botanisk hage på Tøyen i år også, kan du nå spise samtidig. Konditoriet frister med krem- og konfektkaker, gjærbakst, baguetter og ciabatta. Du kan sitte ute under store trær blant planter med navn du aldri har hørt om. Men vekstene må du la være i fred – de kan hverken spises eller røkes. Konditoriet er åpent fra mandag til fredag kl 10–12, lørdag kl 10–17 og søndag kl 11–17. Grønn fornøyelse!

JAS

... til fiskeskjær!

Norske Studenters Roklub arrangerer instruksjonskurs for nye medlemmer. Kurset starter mandag 5 mai kl 1800, og koster 300 kr. I tillegg kommer årskontingent på 400 kr. Fullfører du kurset, blir du godkjent roer og kan benytte deg av roklubbens 60 båter. Svømmeknapp må forevises ved innmelding. Roklubben feirer 100 års jubileum i år, og skal dessuten arrangere Norgesmesterskap i september.
Helge Simonsen, telefon 22 50 29 15, tar imot påmeldinger til nybegynnerkurs og kan gi mer informasjon.

BR

MIN STUDIETID: Bodde i brakke

Hermod Skånland bodde i en tyskerbrakke da han begynte å studere i 1946. Han hadde ingen klare tanker om hvor han skulle ende i livet, men visste at det ville bli i det offentlige.
Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland studerte sosialøkonomi fra 1946, og fikk i 1951 jobb i Statistisk sentralbyrå.
– Jeg hadde stor interesse for samfunnsspørmål, og visste derfor hele tiden at jeg ønsket å arbeide i det offentlige, sier den pensjonerte sentralbanksjefen.
Da han påbegynte studiene var det bare seks tusen studenter ved Universitetet. Allikevel kan Skånland fortelle om stor plassmangel – dette var på en tid da Blindern ikke engang var påtenkt.
– Universitetet var stengt i 1945. I 1946 ankom derfor to hele artiumskull, i tillegg til en stor mengde hjemvendte fanger og soldater. Det var trangt, men på sosialøkonomi var vi heldige: Vi hadde egen bygning tvers overfor Historisk museum, og lesesalsplasser i kjelleren til Nasjonalgalleriet, sier Skånland.
Han forteller om en bolignød som om mulig var enda større enn i dagens Oslo. Den første tiden av studiet bodde han og andre studenter i tyskerbrakker på Vindern. Enerom fikk de bare tildelt i eksamenssemesterne, som for Skånlands vedkommende var to ganger i løpet av fem år.
– Allikevel var vi studenter på denne tiden preget av optimisme og gjenreisningsånd. Jeg husker følelsen av at velstanden var på vei til Norge, da jeg en gang fikk fire egg på rasjoneringskortet. Det var ikke mulig for oss å gå ut og ølle – selv levde jeg på 175 kroner i måneden. Men mange ordnet seg vel med noe på hybelen, sier han.
Studentersamfunnet betydde mye på denne tiden. Det ble ukentlig arrangert møter med kjente foredragsholdere. Skånland selv var medlem av Sosialistisk venstrelag (Arbeiderpartiet), men kan fortelle at den politiske polariseringen i studentmiljøet ikke på langt nær var så kraftig som den senere skulle bli.
– Universitetet hadde få lærekrefter. Det var dominert av enkelte, store professorer. Mange studenter kunne nok gå gjennom et helt studium uten noensinne å ha kontakt med lærerne, sier Skånland.
Han ser tilbake på studietiden med varmt hjerte, men syntes likevel det var godt å komme ut i fast arbeid. Skånland forteller om en tid med gode jobbmuligheter for akademikere, og vi tror ham.

Av Jørgen A. Stubberud