Samskipnaden utviser igjen kreativitet i jakten på velferdsmidler. For at oslostudentene skal få flere og bedre tilbud må Samskipnaden ha mer penger, og intet er vel da mer naturlig enn å ekspandere den delen av driften som allerede er stiftelsens melkeku nummer én, nemlig Akademika AS.
Derfor har Akademika AS tatt over tre studentbokhandler i Telemark. Denne overtagelsen reiser imidlertid et viktig prinsipielt spørsmål: Bør Samskipnaden handle med andre studenter enn sine egne?
På den ene siden kan de nye bokhandlene sees som et hvilket som helst kommersielt foretakende, en forhåpentligvis lur investering som til syvende og sist gir oslostudentene billigere cheeseburgere og flere grarobicstimer. Kanskje vil enda større innkjøpskvanta også gi billigere bøker.
På den andre siden: For at Akademika AS skal klare å drive telemarksbokhandlene med et respektabelt overskudd, må faktisk telemarksstudentene ende opp med å betale penger til oslostudentene, samme hvor god avtale Studentsamskipnaden i Telemark enn mener å ha fått. I Bø, i Porsgrunn og på Notodden får kanskje nå studentene litt enklere tilgang på bøker, men for hver krone de betaler, går noen øre rett inn i våre velferdstilbud.
Oslostudentene lider dermed ikke noen overlast ved disse oppkjøpene, tvert imot. Like fullt bør det reageres når våre representanter i Samskipnadens styre – i en jungel av mulige investeringsprosjekter – er med på å velge ut en målgruppe som har dårlig økonomi, som vi selv kan risikere å bli en del av, og som etter alle rettferdighetsprinsipper burde ha like forhold som oss.