Stein tilbake til samer

Et samisk bygdelag vil ha tilbake en stein som tilhører Universitetet i Oslo. Steinen skal gi god fiskelykke, ifølge samene.
Samisk kulturminneråd har på vegne av et bygdelag i Kautokeino bedt om tilbakeføring av en samisk seidestein som tilhører Etnografisk museum ved Universitetet. Steinen står i dag på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Der har den stått siden 1951.

Søker fiskelykken
– Bakgrunnen for bygdelagets henvendelse er at fisket er dårlig og at steinen, som stod i nærheten av et fiskevann, skal gi bedre fiskelykke, sier Tor Henrik Buljo, førstekonsulent i Samisk Kulturminneråd.
– Ritualet er at steinen smøres inn med fiskefett fra fisker som er ofret spesielt til selve steinen. Steinen blir tilbedt som manifestasjon av en slags guddom, og det har ingen hensikt at noe som er en helligdom for enkelte skal stå å støve ned på et museum, mener Buljo.

Positive
– Saken blir antagelig behandlet i neste kollegierådsmøte, sier assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien. Hun forteller at fagmiljøet er positive til å levere steinen tilbake.
– Vi har et ønske om at kulturgjenstander blir på sitt opprinnelsessted, og vurderer denne saken positivt blant annet fordi innsamlingen av steinen ble foretatt på et tidspunkt da forholdene var annerledes enn de er i dag. Hører hjemme lokalt
– Steinen har større verdi for menneskene der den kommer fra, mener konservator for Samisk samling ved Norsk Folkemuseum, Leif Pareli. Han ser ingen problemer med tilbakeføringen av steinen ut ifra at steinen er en naturdannelse, slik at oppbevaring på et museum ikke er så viktig for forskningen.


seidesteiner

  • En seidestein er et hellig monument som samene viet ulike ofringer til, avhengig av hvilken funksjon den enkelte seidesteinen var ment å ha.
  • Både penger, kjøtt og fisk ble ofret til disse steinene, og noen gjaldt for en familie, noen for en person og noen for større regionale områder.
  • Det foregår fremdeles ofring i enkelte samiske miljøer, men det finnes ingen tall på hvor utbredt dette er, da det hele skjer i det skjulte.

    Av Ella Mæhlumshagen og Mathias Theissen