Mediamakt på Finse

14.–16. februar kan statsvitere boltre seg i kunnskap, og det i snøkledde omgivelser på Finse. Fagutvalget ved Institutt for statsvitenskap arrangerer nemlig det årlige Finseseminaret, der mediamakt er temaet denne gang. Politisk redaktør i Dagbladet, John Egeland, dukker opp. Erling Folkvord fra RV og Trine Syvertsen fra Institutt for medier og kommunikasjon er også noen av foredragsholderne som er invitert. Påmelding innen 20. februar.

JS

Tysk nevrose

Blindern Filmklubb viser denne uke den tyske nevrosefilmen «Bill. mrk. Ingen elsker meg». Filmen er en oppvisning i skrudde personligheter som hovedpersonen Fanny dumper borti etter at hun har gitt opp håpet om å finne en livsledsager.
I tillegg byr filmklubben på visning av den sovjetiske klassikeren «Panserkrysseren Potemkin». Dette er visstnok filmen som for alvor gjorde krøsskleppet anerkjent som et filmatisk virkemiddel.
To av de første blaxploitation-filmene, «Sweet Sweetback’s Baadasssss Song» og «Superfly» vises også. Her blir det heftig action med langere og halliker iført 70-tallskostymer akkompagnert av banebrytende funk.

EHM

T-bane til Afrika

Tøyen er mye nærmere enn Afrika. Afrika ligger langt unna. I Afrika er det mange land og dyr, sjiraffen har lang hals, mens sebraen ligner en stripemalt hest. Det nærmeste du kommer med T-banen denne helgen er Tøyen. Og insisterer du på å komme til Afrika med flexikortet eller månedskortet ditt, er Zoologisk museum på Tøyen en ypperlig løsning. Førstkommende søndag kl. 13.00, lokal tid, holder nemlig cand. scient Einar Strømnes kåseri om Gambiafloden. Han vil ta deg med på en tur langs floden til Senegal. Vil du derimot til Afrika for å perfeksjonere ebolafetisjismen din må du endelig gjøre det, men da må du regne med å gi slipp på sporveien, og en langt større del av studielånet enn om du drar til Tøyen.

SS

Hvorfor gravhauger?

Hvorfor ble gravhaugene bygget? Dette spørsmålet skal førsteamanuensis Dagfinn Skre forsøke å svare i et foredrag ved Middelalderforum torsdag kveld.
– Jeg skal også se på hva som skiller dem som fikk en gravhaug fra dem som ikke fikk noen haug, forteller Skre. Skre er selv arkeolog, men vil trekke inn kildemateriale fra flere andre vitenskaper i foredraget sitt.
– Så dette blir en tverrfaglig seanse, sier han.
Etter foredraget forsetter diskusjonen om gravhauger på Proffen restaurant.

LL

MIN STUDIETID: Tro og engasjement

Ludvig Nessa oppfattet miljøet på MF som uhederlig. – Men studentlivet var en herlig tid med stor frihet og sterkt engasjement.
I det Herrens år 1972 satte Ludvig Nessa for første gang sine føtter på Universitetets jord. Han hadde da allerede avlagt forberedende prøver i filosofi og gresk i hjembyen Stavanger.
– Latin slapp jeg siden jeg hadde latinlinja fra gymnaset, sier han.
Først var det ett semester med hebraisk på Blindern. Her gikk han sammen med blant andre den unge pater Pollestad. Lærer var Rosemarie Køhn.
– Rosemarie var en fantastisk god hebraisklærer, kan Nessa fortelle.
Prestekallet bragte ham deretter til MF. Her fullførte han teologiutdannelsen i 1977.
– Vi hadde to år mellom hver eksamen, så det faglige fikk ofte vente til eksamensinnspurten. Tiden gikk stort sett med til diskusjoner av ulik art. Vi møttes i avisrommet på MF, eller hjemme hos hverandre.
– Hvordan var miljøet på MF?
– Dette var en tid da alt som smakte av noe «overnaturlig» nærmest var bannlyst. Hele universitetsmiljøet var gjennomsyret av en overdreven tro på naturvitenskapen som universalforklaring. På MF, som på TF, gav dette seg utslag i såkalt liberal teologi. Allikevel holdt MF en konservativ fasade utad; fakultetet levde fortsatt til stor grad på innsamlede midler fra Utkant-Norge. Jeg oppfattet dette som uhederlig.
– Markerte du deg som avviker allerede som student?
– Jeg engasjerte meg sterkt i debatten omkring den nye abortloven. Jeg skrev blant annet leserinnlegg og kronikker i Dagen og Vårt Land.
– Festing ble det lite av. Jeg hadde kjæreste på Vestlandet, og reiste dit så ofte jeg kunne. Jeg kjøpte bruktbiler for en forhandler vestpå og kjørte dem over dit for ham. Slik tjente jeg nok penger til flyreisen tilbake til Oslo.
– Tiden som student var fantastisk. Det var et liv i engasjement og frihet, en frihet jeg ikke senere har klart å gjenerobre, sier Ludvig Nessa.

Av Jørgen A. Stubberud