Fox Mulder er en moderne budeie med mer eller mindre velbegrunnet forfølgelsesvanvidd. Og historiene sluker vi rått.

Tanken om at myndighetene holder noe skjult er et typisk moderne vandresagn. Dette ser vi uttrykk for i hver eneste episode av X-Files, sier Margaretha Magnus Myhre, hovedfagsstudent i folkloristikk. FBI-agentene Fox Mul-der og Dana Scullys ustoppelige, men aldri tilfredsstilte søken etter «sannheten» er kanskje et av det siste årets aller kjæreste samtaleemner. Margaretha Magnus Myhre tar i sin hovedoppgave utgangspunkt i X-Files for å vise at ideen om konspirasjon er et typisk moderne vandresagn. – Sagnene sier mye om det samfunnet det er sprunget ut fra, og i dagens kaotiske og uoversiktelige samfunn må man finne forklaringer. Det er derfor lett å skylde på at noen grupper eller maktpersoner unnaholder informasjon. Sannheten er der ute, men vi får den aldri, sier Myhre.

Tradisjonelle aliens
Sagn er korte, dramatiske historier som ligger mellom fantasi og virkelighet. Men virkelighet? At det er mange korrupte politisjefer og politikere omkring, det har vi visst lenge. Men er det noen som virkelig tror på muterte blandinger av mennesker og amøber i New Yorks kloakksystem? X-Files’ popularitet tyder på det. – Sagnene uttrykker redsel og uttrygghet for det man ikke kjenner og ikke kan foklare, forteller Myhre. – For hundre år siden dannet man forestillinger om uforklarlige og skremmende fenomener i naturen. Eldre sagn om budeier som blir bergtatt av de underjordiske er helt lik historiene om «alien abductions»: Før ble folk bortført og gravide med de underjordiske, nå går historier om folk som blir bortført og gravide med romvesener.

Nye kjønnsroller
Egentlig kunne X-Files vært en platt amerikansk kriminalserie klasse B, med visse trekk av skrekkfilm og science fiction. – Men det er der produsentene av serien har vært så geniale. En ting er å spille på folks paranoia overfor styresmaktene, en annen ting er at de har gjort serien vitenskapelig troverdig ved å henvise til kjente institusjoner. Da serien ble lansert sa produsentene at de hadde hentet historiene fra et hemmelig arkiv i Pentagon. Denne påstanden måtte tv-selskapet etter hvert trekke tilbake, forteller Myhre, og mener troverdighetsmanipuleringen ikke stopper der: – I eldre sagn er det som oftest kvinnen som opplever møtet med det overnaturlige, det supranormale. Mannen redder kvinnen og forklarer opplevelsen som noe «normalt». I X-Files er derimot kjønnsrollemønsteret snudd på hodet: Det er Fox Mulder som opplever møtet med det supranormale, mens hun, Dana Scully, er den høyt utdannede realisten som redder ham, sier Myhre og fortsetter. – Fordi han som mann opplever møtene framstår historiene mer troverdig, mer stuerent for seerne. Og tenk at dette har produsentene faktisk sittet og tenkt ut. Det er faen meg så provoserende!

Ny forklore
I USA er det oppstått egne klubber for hver episode av X-Files. Og Margaretha Magnus Myhre har selv sikret seg mye oppmerksomhet og nye venner ved valg av tema for hovedfagsoppgaven. – Alle har en formening om X-Files, sier hun. – Dagen etter at serien har vært på tv blir den diskutert over alt. På en måte skaper serien ny forklore - den legger grunnlaget for nye historier og stimulerer fantasien. Mange tror at den muntlige fortellertradisjonen er i ferd med å dø ut, men dette viser egentlig det stikk motsatte. Sagnene er de samme, men satt inn i en ny kontekst og i et nytt samfunn, og har man tatt folkloristikk kjenner man dem igjen. For eksempel fortalte en jente her forleden en historie som en venn av kusinen hadde opplevd. Det var litt kjipt, men jeg kunne ikke la være å si det til henne: - Du, den historien har jeg på pensum.

Av Cathrine Graff. Ill: FOX PRODUCTIONS (foto)