– Direkte valg er en ordning som i veldig stor grad rammer studentdemokratiet. At verken Universitetet eller Studentparlamentet har blitt hørt er uheldig, sier kollegierepresentant Anne B. Knudtzon til Universitas. Utdanningsdepartementet har nylig avgjort at studentenes representanter i Det akademiske kollegium skal velges ved urnevalg, og ikke av Studentparlamentet, som i dag. – Studentdemokratiet som helhet hadde vært tjent med en kobling mellom Studentparlamentet og studentrepresentantene i Kollegiet. Studentrepresentantene har et politisk forum å bryne seg på, de har studentenes mening i ryggen, sier Anne B. Knudtzon. – Vi kan risikere at Parlamentet mister en del av kontrollen over kollegierepresentantene, mener Erik Marstein, studentenes andre representant i Det akademiske kollegium.

Ikke hørt
– Vedtaket om direkte valg er tatt på administrativt nivå i departementet. – Reglementet har vært begrunnet med uttalelser fra Stortingskomiteen i forbindelse med behandlingen av universitetsloven. Der var det en direkte henvisning til urnevalg, forteller ekspedisjonssjef Jan S. Levy. Anne B. Knudtzon og Erik Marstein mener departementet også burde hørt på studentene når de utformet de nye reglene, og ikke bare tatt utgangspunkt i hva politikerne i Stortingets utdanningskomité har sagt. – Det har ikke vært noen ryddig høringsprosess, vi har ikke hatt muligheten til å fremføre argumentene våre, hevder Knudtzon.

Søker dispensasjon
Til høstens valg har universitetsledelsen imidlertid søkt departementet om dispensasjon fra de nye reglene. – Vi gjør dette fordi studentene har bedt om det og fordi vi forstår studentenes argumentasjon, sier rektor Lucy Smith. – Vi vil vurdere den søknaden som kommer. Jeg vil ikke si noe mer om det nå, kommenterer ekspedisjonssjef Jan S. Levy i departementet.

Av Fredrik Larsen
Foto: Jorunn Sjølli (PLAKATENE ER FIKTIVE)