Når Corpsus Juris spiller rock, blir det ball på jus.

Det er med blandede følelser man går inn i en gymsal for å høre en irsk korpskonsert. Stor var derfor lettelsen da det viste seg at Corpsus Juris hadde lagt de fleste messinghornene hjemme og skulle traktere jusstudenter med irske rockeslägere. Og at Gymsalen for anledningen var gjort om til et slags irsk forsamlingslokale, der folk drakk Irish Coffee og Kilkenny i fleng, og Guinness-brikker prydet bordene.

Øl og varme
Og det ble riktig så stemningfullt etter hvert som mer og mindre ivrige fans kom tuslende. Ved et av bordene satt bandet og lesket seg, en lystig gjeng i snurrige sixpencer og andre vitale accessoirer. En av dem, Tor, betrodde oss at Corpsus Juris’ klubbkveld har lange tradisjoner, og at de hvert eneste år velger forskjellig tema. –
Er det på grunn av de juridiske implikasjonene i Nord-Irland-konflikten dere har valgt å fokusere på denne kulturen i år? – Nei, vi er helt apolitiske, forsikret Tor og tok en slurk irsk øl. – Irland har jo så mye å by på. Både av musikk og øl og... Han fortalte stolt at alle som skulle opptre var hentet fra de indre kretser i juriststudentenes orkester, og at de hadde skaffet alle kostymene selv.

Jubalon
Og han hadde for så vidt grunn til å være stolt. Da showet til sist braket løs, ble de fleste i salen som grepet av et forunderlig godt humør; akkurat som på film hoppet og trampet og hoiet de, og gymsalsplankene duvet og knirket som gulvet i et irsk menighetshus. Blant utallige sjarmerende fløyte- og felespillende dukket Dog Geldoff og Porno fra U2 opp og sang så det ljomet, i et program som var lutrende fritt for Grand Prix-låter. Av og til gikk det kaldt nedover ryggen på tilhørerne, noen ganger av smerte. For å opptre med cover-versjoner av Enya og Sinead O’Connor kan bare karakteriseres som dristig, svært dristig dersom man har en tendens til å synge falskt. Men altså. I det store og hele var det de opptredendes spilleglede som gjorde inntrykk og satte salen i kok, og det var antakelig denne som fikk enkelte til å kaste seg ut i halsbrekkende pardans oppunder scenen. Beundringsverdig. Man kan si mye om jusstudenter. More seg kan de.

Av Anne Bjørnstad og Jorunn Sjølli (foto)