Kirkens Maria er en uskyldig jomfru og omsorgsfull mor. Historiens Mirjam var en fattig, jødisk tenåring som opplevde skammen å føde en horunge.

For to tusen år siden levde det en jødisk pike som het Mirjam, på gresk Maria, i Nasaret i Palestina. Tolv-tretten år gammel ble hun gravid utenfor ekteskap, kanskje som et resultat av voldtekt.
Det er denne Maria Jorunn Økland, stipendiat ved Teologisk Fakultet, finner fascinerende. Debatten som er blusset opp i kjølvannet av Jakob Jervells bok om Jomfru Maria, er hun derimot ikke opptatt av.
– Hvert andre år eller så slippes bomben; var Maria egentlig jomfru? Diskusjonen går like voldsomt mellom teologene hver gang, jeg synes den er lite interessant, sier hun.
For Økland blir forestillingen om den evig uskyldige jomfru og omsorgsfulle mor et ideal som gjør Maria-skikkelsen fjern.
– Denne drømmen egner seg ikke som annet enn fantasier for munker i ødemarken, slår hun fast.
– Å være jomfru og mor er naturlig nok et umulig kvinneideal. Det bærer preg av eldgamle kjønnsroller og nedvurdering av kropp og seksualitet

Urkristne kvinner
Økland skriver på en doktorgrad om kvinner i Korint i det første århundre etter Kristus. På bakgrunn av det hun vet om kvinneliv i kristendommens første tid, har Økland forsøkt å rekonstruere den historiske Maria. Kildene hun bruker er i første rekke Det Nye Testamente, rabinske kilder og arkeologisk materiale.
– Vi vet svært lite om Maria, enhver framstilling vil derfor være preget av fortolkning og utvalg av historiske data. Det eneste som er sikkert er at Maria var kvinne, jøde og mor, understreker Økland.
Hun forteller at Maria ikke var kjent blant de første kristne, og at det står svært lite om henne i Det nye testamente.
– Markus-evangeliet, skrevet 60 år etter Kristus, er den eldste teksten der Maria nevnes. Det skjer ved at Jesus omtales som sønn av Maria. At Jesus ble presentert som Marias og ikke Josefs sønn, var stort sett ensbetydende med at farskapet var ukjent, og at Jesus rett og slett ble betraktet som en horunge, mener Økland.

Historiens Maria
Økland har forsøkt å få øye på Maria slik hun kan ha blitt sett av sine kvinnelige naboer:
– De ser en jente på tolv-tretten år, hun er ikke velkledd, og ser fattig ut. Når hun en tid flykter opp i fjellene, blir nabokvinnene rystet. Landet er okkupert, og kvinner har ikke lov til å gå utenfor byen, det vrimler av romerske soldater overalt.
Når Maria kommer tilbake er hun tydelig gravid, nabokvinnene tror at hun er blitt voldtatt. Uansett hvordan det har skjedd, er Maria med barn. Hun har ingen markedsverdi på brudemarkedet. Josef gifter seg med Maria likevel, kanskje betaler Marias foreldre en høy brudepris, det vet vi ikke.
Noen år etter har Maria fått mange barn. Hun er enslig, enten er hun enke, eller hun er skilt. Maria følger nå sin sønn Jesus, som flere ganger frakjenner seg et hvert slektskap med henne.
Etter Jesu’ død tar Johannes seg av Maria, dette kan tyde på at hun er utstøtt av sin egen familie, og at hun derfor holder seg blant sønnens disipler. Maria blir en del av den første kristne menighet, sier Økland, og avslutter sin historie om moren til Jesus.

Maria i teologien
Det er den fattige og utstøtte kvinnen Økland er opptatt av.
– Jomfrudebatten gjør meg nesten kvalm. For meg fortoner den seg som et nytt overgrep mot Maria, sier hun.
Det historiske risset av Maria som en del av samfunnets bunnskikt, åpner for nye veier i teologien, mener Økland.
– Ikke bare var Jesu’ vei ut av livet ydmykende, også hans unnfangelse skjedde kanskje på fornedrende vis. Jesus ble født som et fattig, uekte barn, han fikk ikke noen spesialbehandling. Om han var guddommelig er det bare troen som kan avgjøre, avslutter Økland.

Av Kjersti Thorbjørnsrud