Hvorfor skryter Sandal?
– 14,7 prosents økning på budsjettet for universiteter og høyskoler, skrøt utdanningsminister Reidar Sandal da statsbudsjettet ble lagt frem sist fredag.
Det er prestisje for ministrene å få så store økninger som mulig i sine respektive budsjetter. Dette gir politiske poeng som føres opp på meritt-listen. Derfor ble den prosentvise økningen i årets budsjett understreket så grundig av Sandal.
Budsjettøkningen betyr imidlertid ikke at universitets- og høyskolesektoren har fått mer penger. Rundt én tredel av økningen skyldes at forvaltningsansvaret for Norges veterinærhøgskole og Norges landbrukshøgskole er flyttet til Utdanningsdepartementet.
En annen stor bidragsyter til «økningen» er videreføringen av studieplassene som kom inn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år. Ingen friske midler, altså.
Den resterende økningen skyldes først og fremst bevilgningene til nybygg og ombygging. I statsbudsjettet blir Høgskolen i Agder, ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Nord-Trøndelag fremhevet som de store utgiftspostene. Bevilgningene til ZEB-bygget utgjør skarve 4 promille av totalen.
Det er vanskelig å lese realøkningen i tilskudd til høyere utdanning ut av budsjettet. Norsk Studentunion har beregnet den til å være på 5,1 prosent. Det som er sikkert, er at sektoren i realiteten ikke har mottatt så store midler som statsbudsjettet gir inntrykk av.
Det er viktig å sette søkelys på dette. Det handler ikke bare om tekniske definisjoner – tallene er viktige argumenter i politisk debatt når midler siden skal fordeles.
Det virker som om Sandal har lojaliteten et annet sted enn hos sitt eget departement. Ved å fremstille Utdanningsdepartementet som økonomisk vinner i statsbudsjettet, oppnår han to ting. Han oppnår personlig prestisje – og ødelegger samtidig forhandlingsgrunnlaget når budsjettet skal opp i Stortinget til jul.