Det søte liv
Du synes kanskje det er godt å være ung? Ha framtida foran deg? Ha hud som fersken og bryster som rådyrkalver? Du tar feil. Det er alderdommen som er deilig.

OK. OK. Huden skrukker seg, tennene faller ut, håret faller av. Det kan være litt ubehagelig. Gebisset gnager kanskje, og det kan bli slark i hofteprotesen. Tanken på å stavre rundt i umoderne klær kan virke skremmende for mange. Men dette er ikke så viktig, for i takt med denne omdanningen av det ytre, skjer det nemlig en sakte, men svært merkbar endring av de indre kvaliteter. Man blir sikrere på seg selv, modnere. Man vimer ikke rundt i konstant angst for hva andre måtte synes om dette og hint. Man får et fastere grep om tingene. Derfor gleder jeg meg til å bli eldre. Ikke bare til å bli middelaldrende med hus og bil og båt og garasje og lang-weekender i London og håpløse tenåringsbarn som ikke skjønner hvor viktig det er å være pene i tøyet. Nei, jeg gleder meg til å bli skikkelig gammel, til å slutte å jobbe, til å få pensjon og gå på bingo eller rave eller hva det nå er vår generasjon kommer til å holde på med når den tid kommer. Jeg ser fram til den dagen da jeg er blitt så gammel at jeg kan stå inne på bussen og skrike: «Så se å få opp den døra, da, sjåffør! Herregud’a, er det ingen som gidder å hjelpe en gammel stakkar ned trappene? Nei, nei, bare sitt der dere, og se på mens jeg brekker lårhalsen og får hjerneslag.» Og jeg skal hytte med stokken etter alle bilene som ikke slipper meg over veien og skumpe til alle fillebikkjer med handletrilla mi. Kanskje kommer jeg til og med til å melde meg inn i Frognerparkens venner og borgervernet i bydelen. Men aller, aller mest gleder jeg meg til å få besøk av barnebarn, til å tvinge i dem porsjon etter porsjon med gamle, hjemmebakte kaker, se dem bli småkvalme, smile blidt og si: «Nei, men ta nå endelig en til, du er jo så tynn og skranten.» Bare tanken får det til å gå både kaldt og varmt nedover ryggen min. Men når er jeg gammel nok til å gjøre alle disse tingene? Når jeg er sekstifem? Eller søtti? Det kan bli lenge å vente, men jeg vet det er verdt det.

ABCalculus